alt rundt meg
ropar på meg
trapper veltar seg fram sjølve
og dører svingar
meiningslaust
rundt og rundt
alt glir så krevande framover
eg lengtar heim
til handtak som passar
i handa mi
til den gamle døra
som knirkar
og heng i karmen
friksjon er det einaste
fruktbare
av motstand er alt skapt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar