trange dører

stadig tettare samlar lufta seg
kvelden ligg på kne
og plukkar skumringar
flettar midtsommarskrans
i gul september
stryk med lette fingrar gjennom håret

kven torer å tenkja på
liv etter dette
inkarnasjon etter teppefall
ekstraomgangar
resirkulering

eg møter morgondagane
gjennom trange dører
helsar skjelvande på håndtak
av draum og håp